Vi started dagen med må padle "feil vei". Vi padlet sørover rundt Litløya og stoppet ved Litløy Fyr, men tok oss ikke tid til å gå opp til fyret.
Fra fyret padlet vi tilbake til stranden på Gaukværøya. I fjor gikk vi på grunn så det sang etter på en flat stein midt i et lite sund. I år bommet vi så vidt det var på denne steinen, men en av våre svenske medpadlere ble sittende godt fast der i år. Steinen er utformet sånn at når du kommer sørfra med litt fart sklir du så langt opp på den at du må ha hjelp for å komme av. Vi hadde det selvfølgelig kjempemoro på hennes bekostning.
Kryssingen over til Skarvågen gikk lettere i år, den også. Og lunsjen inntok vi i steikende sol med minimal bekledning på den idylliske stranden i Skarvågen.
Etter lunsj var det bare å hyre seg for litt mer utsatt padling. Team Blücher var blandt de siste kajakkene som kom seg på vannet, men vi led litt av "getthereitus" og var snart i tet igjen. Åsand er et lite stykke paradis på jord.
Hvorfor dra til India når du kan dra til Åsand?
Innseilingen fra vest er et lite sund man ikke ser før man nesten er midt i det. Det er som å padle i en liten kanal og forran deg åpner det seg en azurblå lagune med en kritthvit sandstrand i sør, under en nydelig gresslette på en morenerygg, og med den majestetiske Åsandtinden ruvende over.
Utsikten nordover mot Sandvikkammen, Trehyrna og Urdtinden er like flott. Åsandtinden var hyllet inn i skodde og jeg følte meg et lite øyeblikk som om jeg var i en Harry Potter film.
Om jeg blir en ond trollmann en gang, skal jeg ha tårnet mitt på Åsandtinden
Team Blücher satset i år, som i fjor, på luksus i matveien, og på Åsand var det biff av ytrefilet, med bernaisesaus, fersk salat og potetsalat som sto på menyen. Etter briefing var det tid for badstu. Det er fotoforbud under badstubadingen, så et skriftlig maleri får holde.
I ruinen av en grunnmur oppe på morenevollen har Oluf stått for riggingen av en improvisert steambadstu. Hvor mange vi var vet jeg ikke, men vår italienske medpadler satt storøyd og noget skeptisk i ett hjørne og så på nakne padlere som ble steamkokt, for deretter å springe ut på stranden og bade. Her er det om å gjøre å finne på et passende krigsrop på veien ned, for så å få det mæget travelt med å komme seg i badstuen igjen. Etter loven, ref Oluf, skal dette gjentas tre ganger. Følelsen når man sitter i teltet etterpå, nyfrottert og med tørrishe kler på, med et av naturens mest magiske malerier forran seg, kan rett og slett ikke beskrives. Ord blir fattige. Om du lurer på å padle Long Ramble - så er dette grunn nok alene.
Etter badstubading ble det sosialisert langt uti de små timer, og på onsdag var det bare å glede seg til å ankomme Skipnes.
Bildet er hentet fra www.skipnes.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar