ASKR 2011 - Fredag og Lørdag

Fredag er det marathon og race, vår opprinnelige plan var å padle K2 race, men crewet manglet folk i følgebåtene - så vi valgte å hjelpe til som sikkerhetsbesetning denne gangen. Neste år sendes ballen videre til noen andre.

Fredagskveld var det bankett. Johannes serverte foliestekt fisk. En nydelig middag i godt selskap.
Etter middagen hadde vi et minutt stillhet for ofrene 22. juli. Deretter var det prisutdeling på "the foreign language". Karl-Einar skuffet ikke i år heller, og vi er alle enig. WetCard is a good word.

Oluf fikk et flott bilde i sekstiårsgave, og i retur hyllet han crewet med Arctic Gjengen, men denne gangen med noen ekstra værs i "the foreign language" for å inkludere våre utenlandske medpadlere. Det er mulig amerikanerne ikke var så stødige i "the foreign language"...

Litt senere var det live musikk og dans.

Fredagen ble utrolig morsom, men også litt vemodig. Mange reiser allerede tidlig på lørdags morgen, og noen deltagere reiser gjerne tidligere også.

Vi i Team Blücher hadde egentlig tenkt å ta båten inn til Skjellfjord, men været var bra - så tidlig på ettermiddagen lastet vi igjen opp Blücher og forlot Skipnes på samme måte som vi kom. Padlende.

Turen fra Skjellfjord til Skipnes var ca 10 km. Den ble for det meste padlet i stillhet. Vi nøt været, naturen og tankene gikk til uka som hadde gått. 

Man skal ikke love noe man ikke kan holde, men Team Blücher har som visjon å stille i singelkajakk til neste år. Nå skal det sies at vi hadde samme visjon i fjor også.... Så målsettingen er å delta, selv om det blir i doblingen, men visjonen vår er å padle singel.

Noen ASKR øyeblikk til slutt:

Team Blücher stresser ikke (før vi finner ut at vi har forsovet oss *red anm)

Team Blücher gir ikke opp

Åsand er et magisk sted

Her bor den onde trollmannen Eliaspadlux Arctixuz Blücherius

Tviler for at denne har luftmadrass...

Vi har lyst til å stille til neste år også. Vi lover ingen ting. Men vi er allikevel stor i kjeften.

ASKR 2011 - Torsdag

Torsdag er hviledag på ASKR. Dette er også dagen da mange velger å prøve ut nye kajakker, årer osv. Det er faktisk en utrolig flott mulighet å få prøvd flere kajakker. Jeg har enda ikke møtt noen som har sagt nei til å låne vekk smykket sitt for utprøving.

Det var flere dansker som padlet med oss denne gangen. De fleste av dem kom fra Arrow Kayaks, og det morsomme var at designerne padlet sine egne kjakker. Jeg prøvde både Play og Empower, og har kjempelyst på begge, men vi får se hvem jeg faller ned på.

Testkajakkene var uten ror, men Play er tilgjengelig med ror, og det blir Empower også til neste vår. Av forhandlere av kjakker og padleutstyr var både Milslukern og Tequila tilstede. Jeg har lenge hatt lyst på en tørrdrakt, og med 30% ASKR-rabatt klarte jeg ikke å dy meg. Så jeg gikk til innkjøp av en Kokatat tørrdrakt. Husk at det er viktig å teste utstyret grundig før man går til innkjøp.

Meg i posituren danske Henrik døpte "den sorte svane"

Torsdag var det også dags for en hemmelig konkurranse mellom Long Ramble, Short Ramble, Camp og Race. Vi fikk 15 minutter til å bygge en kajakk av papp og duct-tape. Tror denne kajakken må være i familie med Nuka, en kajakk beregnet for noen som veier litt mindre enn meg. Da den danske pige, som jeg ikke husker navnet på, padlet gikk kajakken som et olja lyn. Men straks jeg entret kajakken endret den drastisk egenskaper.

Å gi seg var aldri noe som ble vurdert. Både Team Blüchers og Arrow Kayaks rykte sto jo på spill.

For de som ønsker er det også flotte turmuligheter på Tindsøya. Utsikten oppe fra Tinden skal være utrolig, men det har jeg kun andrehåndskunnskaper om. Man kan også padle eller gå seg en tur til Sjalgs butikk som ligger ved foten av Tinden. For å oppleve alt må man gjennom mer enn ett ASKR.

ASKR 2011 - Onsdag

Å forlate Åsand er noe jeg gjør med blandede følelser. Dette er et sted jeg rett og slett ikke vil forlate, men samtidig vet jeg at første stopp etter lunsj er Skipnes. Der venter gamle og nye kjente, og en flott avslutning på Long Ramble.

Yttersiden av Bø var langt mer gjestmild i år enn i fjor, og magiske naturopplevelser to i kø. Kobbe, havørn, skarv og lundefugl er bare noe av det denne strekningen har å by på. Første tekniske hvil var i Nykvåg, før et litt åpent strekk inn til stranden på Hovden. Nok en flott strand, med hjeller i bakgrunnen og nydelig hvit sand. Men Hovden ligger værutsatt til, og her kan det være gufsent. Værgudene så, atter en gang, med et blidt blikk på Long Ramblerne og lunsjen på Hovden var flott.

Fra Hovden gikk det i fint driv inn mot Tinden. Vi klarte faktisk å få til et par skikkelige surf på Blücher. Når man padler buss er ikke dette så lett, men når vi først får surf går det unna. Vi holder god fart helt til roret tilter opp på grunn av vannmotstanden. Da dreier kajakken og vi mister surfen. 

Mot slutten av Long Ramble samlet vi oss i formasjon, med Blücher i front, og padlet inn til Skipnes. Siste strekket synger vi Arctic Gjengen, komponert av Oluf til melodi av "O helga natt".

Video av Marian Leonhardsen aka Padlemia.

For de som ikke har deltatt på ASKR før, eller ikke vært på Skipnes, må jeg få nevne at dette er en helt spesiell plass. Det er tusenvis av nyoppussede rorbuer med boblebad, badstue, kabeltv og internett i lofoten, men på Skipnes har buene blitt bevart i opprinnelig stil.

For noen kan dette virke som lite komfort, men for oss som vet hva vi forventer, og har padlet 90 km, er det fantastisk å komme hit. Personellet har en flott blanding av gjestfrihet, vennlighet og profesjonalitet.

Skipnes er som en godt gjemt hemmelighet, litt utenfor tyske turisters allfarvei. Plassen er vel værdt et besøk, enten du padler eller ikke. Men pass på; det kan hende du ønsker deg tilbake dit.

ASKR 2011 - Tirsdag

Tirsdag hadde vi en litt rolig start på dagen. Vi tok oss tid til å la mye av utstyret tørke, for nå var været blitt helt fantastisk. Sol og varmt. Av de tre dagene Long Ramble pågår, er det nok tirsdagen det er viktigst med litt bra vær.

Vi started dagen med må padle "feil vei". Vi padlet sørover rundt Litløya og stoppet ved Litløy Fyr, men tok oss ikke tid til å gå opp til fyret.

Fra fyret padlet vi tilbake til stranden på Gaukværøya. I fjor gikk vi på grunn så det sang etter på en flat stein midt i et lite sund. I år bommet vi så vidt det var på denne steinen, men en av våre svenske medpadlere ble sittende godt fast der i år. Steinen er utformet sånn at når du kommer sørfra med litt fart sklir du så langt opp på den at du må ha hjelp for å komme av. Vi hadde det selvfølgelig kjempemoro på hennes bekostning.

Kryssingen over til Skarvågen gikk lettere i år, den også. Og lunsjen inntok vi i steikende sol med minimal bekledning på den idylliske stranden i Skarvågen.

Etter lunsj var det bare å hyre seg for litt mer utsatt padling. Team Blücher var blandt de siste kajakkene som kom seg på vannet, men vi led litt av "getthereitus" og var snart i tet igjen. Åsand er et lite stykke paradis på jord.

Hvorfor dra til India når du kan dra til Åsand?

Innseilingen fra vest er et lite sund man ikke ser før man nesten er midt i det. Det er som å padle i en liten kanal og forran deg åpner det seg en azurblå lagune med en kritthvit sandstrand i sør, under en nydelig gresslette på en morenerygg, og med den majestetiske Åsandtinden ruvende over.

Utsikten nordover mot Sandvikkammen, Trehyrna og Urdtinden er like flott. Åsandtinden var hyllet inn i skodde og jeg følte meg et lite øyeblikk som om jeg var i en Harry Potter film.

Om jeg blir en ond trollmann en gang, skal jeg ha tårnet mitt på Åsandtinden

Team Blücher satset i år, som i fjor, på luksus i matveien, og på Åsand var det biff av ytrefilet, med bernaisesaus, fersk salat og potetsalat som sto på menyen. Etter briefing var det tid for badstu. Det er fotoforbud under badstubadingen, så et skriftlig maleri får holde.

I ruinen av en grunnmur oppe på morenevollen har Oluf stått for riggingen av en improvisert steambadstu. Hvor mange vi var vet jeg ikke, men vår italienske medpadler satt storøyd og noget skeptisk i ett hjørne og så på nakne padlere som ble steamkokt, for deretter å springe ut på stranden og bade. Her er det om å gjøre å finne på et passende krigsrop på veien ned, for så å få det mæget travelt med å komme seg i badstuen igjen. Etter loven, ref Oluf, skal dette gjentas tre ganger. Følelsen når man sitter i teltet etterpå, nyfrottert og med tørrishe kler på, med et av naturens mest magiske malerier forran seg, kan rett og slett ikke beskrives. Ord blir fattige. Om du lurer på å padle Long Ramble - så er dette grunn nok alene.

Etter badstubading ble det sosialisert langt uti de små timer, og på onsdag var det bare å glede seg til å ankomme Skipnes.

Bildet er hentet fra www.skipnes.com

ASKR 2011 - Mandag

Mandag padles den lengste distansen på Long Ramble. Den er rundt 40 km avhengig av været.
Vi våknet til duskregn og vind, men ble oppmuntret av gode værmeldinger. Team Blücher startet dagen i kjent stil med nykokt kaffe fra termoskopp i kajakken. Termoskoppen altså - ikke kokingen... De ble kokt mye ombord, men ikke kaffe.

Teknikktipsene fra i fjor, og de påfølgende tusenvis av åreslag, så ut til å ha gitt resultat. Vi lå i tet fra start og sørget, igjen klok av skade, for å holde oss langt fremme i feltet hele uka.

Klokken 1200 samlet vi feltet og hadde ett minutts stillhet for ofrene 22. juli.

Lunsjen ble unnagjort i hu og hast, da været ikke var blitt bedre. Team Blücher har for så vidt en høne å plukke med Yr.no når det gjelder definisjon av null millimeter nedbør...

Når det regner er det bedre å sitte i kajakken å padle enn å være på land. Long Ramble var hurtig på vannet igjen og vi padlet oss raskt varme. Siste kryssingen ut til Gaukværøya var nydelig. Helt utrolig hvordan skyene danner seg rundt fjelltoppene ute i Vesterålen. Hele teamet var mye sprekere på denne siste etappen enn i fjor, hvor forre hovedmaskin bare satt og vætet åren sisten par km. Synet av den nydelige sandstranden hvor vi lander på Gaukværøya blir ekstra flott når en er litt sliten.

Ut på ettermiddagen ga regnet seg endelig, og bålkosen kunne starte. I år igjen motiverte vi våre medpadlere med en liten sang om noen som har det mye værre enn et tredve slitne og våte padlere, med The Sick Note.

Team Blücher deltok sterkt på ASKR i år også!

Søndag.

Klok av skade (fra i fjor *red anm) ankom Team Blücher registreringen tidligere denne gangen.

Lastingen av Blücher gikk mye bedre enn antatt (vi sank ikke *red anm).
Padleturen fra Rækøya til Valsnes, hvor vi camper til mandag, er ca 2-3 km. I fjor gikk det med nesten en hel liter vann på hver av oss på den korte turen, men i år var det skremmende lett. Burde vel være det etter noen små, men utrolig viktige, tips vi fikk angående padleteknikken.

Landingen på Valsnes er den dårligste på hele Long Ramble. Stranden er full av kvasse steiner, men heldigvis var det noen som hadde med bærestropper. En ASKR lastet Blücher må bæres av minimum fire velvoksne karer... I år la vi heldigvis ikke igjen så mye Gelcoat på Valsnes.

Blücher ligger stolt midt i bildet med startnummer 21

Tradisjon tro (kan man si det andre året?) gikk teltet kjapt opp, og vi fokuserte på sosialisering og hilsing på kjente fra i fjor. Det var kjempeflott å se så mange kjente fjes fra året før. Uten flere av disse hadde opplevelsen ikke blitt den samme.

Mandag padles den lengste distansen på Long Ramble. Den ligger på ca 40 km, litt avhengig av hvordan været dikterer rutevalget. Men vi gledet oss allerede til å komme til Gaukværøy, den første av flere utrolig fine camper på Long Ramble.